Referat fra møte med Ahmad Shaheed, FNs spesialrepresentant i saker vedrørende Iran og representanter fra komiteen Khaveran i Norge Khatereh Moini, styreleder Hadis Beyranvand og leder for avdelingen for etterlatte barn etter massedrappene i Iran 1980-1989 Samad Bahadori Toulabi. Møtet fant sted torsdag 22.11.2012 klokken 09:00iOslo på Hotel Best Western på Tøyen.

Møtet startet med at Khatereh Moini, som på vegne av komiteen Khaveran og flere av familiemedlemmene til de som måtte bøte med livet under massedrapene i Iran 1980-1989, takket Ahmad Shaheed for hans betydelige tiltak og aktiviteter angående iranske saker. Hun fortalte hvor flott det var at han hadde tatt seg tid til å komme til Norge for å lytte til iranere som har lidd under Det iranske regimet i mer enn 30 år. Hun takket både ham og FN for deres tiltak for å lytte til den rettferdighetssøkende røsten fra alle iranere som er blitt trakassert, utsatt for tyranni, ulovlige arrestasjoner, fengselsopphold og drap. Khatereh orienterte Ahmad Shaheed om tre av sine familiemedlemmer som er gravlagt i Khaveran og hvordan hun er et av de få øyenvitnene som faktisk har vært i Khaveran. Hun avga en full og veldokumentert forklaring med både film, bilder og direkte uttalelser rundt hendelsen. Hun ba Ahmad Shaheed om å besøke Khaveran ved sitt neste besøk til Iran og forsøkte å møte familiene som har mistet sine kjære i massehenrettelsene. Hun påpekte også hvordan Khaveran er levende bevis på at iranske myndigheter de siste tiårene har begått grove brudd på menneskerettighetene, og at Khaveran nå står som et historisk dokument i tiden.
Samad Toulabi var neste person til å tale, som et av mange tusen barn som har mistet sine fedre, i hans tilfelle Mohammad Hassan Toulabi. Han fortalte om svært urovekkende fysisk og psykisk tortur som han måtte lide under som sønn av en politisk henrettet fange. Han fortalte om de pinlige opplevelsene både han og barn i samme situasjon som ham har måttet leve med. Etter historien om hans bakgrunn ble Ahmad Shaheed svært rørt. Samad oppfordret Ahmad Shaheed om å lytte til ungdommer i hans situasjon ved en eventuell reise til Iran for å kunne kjenne denne urettferdigheten som stadig preger dem. Samad fortalte i sin forklaring hvordan de nærmeste familiemedlemmene til ofrene under massakren har vært under både enormt press og opplevd mye diskriminering. De har blitt fratatt alle sine rettigheter. Samad ga til slutt Ahmad Shaheed to dokumenter – det ene var hans fars dødsattest hvor dødsårsaken ikke nevnes, det andre var en kvittering som Samads bestefar måtte betale til den iranske fengselsadministrasjonen som gebyr for de kulene som regimet brukte under henrettelsen av hans far.
Den neste til å tale var Hadis Beyranvand, som også er i familie med ofrene under massakren. Hun mistet der blant annet sin egen onkel og to av sine inngiftede onkler, og tolv av hennes drepte slektninger ligger nå begravd i Khaveran. Hun avga den siste oppdateringen fra situasjonen i Khaveran slik den er i dag til Ahmad Shaheed; regimet har stengt Khaverans dører for de pårørende og forbyr dem å besøke gravene. Hun forklarte hvordan både hun og andre pårørende er blitt sjikanert, banket og torturert kun fordi de har ønsket å meddele sannheten rundt massedrapene og ikke minst fordi de har ønsket å besøke sine familiemedlemmers graver. Hun fremviste dokumentasjon fra flere slike hendelser i Khaveran. Hadis uttrykte sin dypeste bekymring for situasjonen og oppfordret til at FN og Ahmad Shaheed som representant for iranske saker skulle gjøre sitt beste for å forhindre at gravlunden skulle fjernes og slettes fra historien. Hun ga ham til sammen tolv bilder av sine nære og kjære, og fortalte ham både hvor og hvordan de ble drept. Både Hadis og Samad har skrevet en klage mot Det iransk regimets forbrytelser mot menneskerettigheter som de leverte til Ahmad Shaeed, og sammen med dette tok han i mot all dokumentasjon og alle bilder fra hendelsen.
Etter alt dette takket Ahmad Shaheed representantene fra Khaveran-komiteen i Norge for sin innsats og fremlegging av dokumentasjon, og sa at dette var dokumentasjon som hadde vært ukjent for ham tidligere. Etterpå ga han en full rapport fra sine aktiviteter om brudd på menneskerettigheter i Iran, samt fra hans møte med flere vitner som enten direkte eller indirekte er blitt utsatt for trakassering, tortur og fengsling. Han orienterte også komiteen om starten på en kommisjon som søker etter å finne sannheten og dokumentere alle hendelsene rundt massedrapene, og da særlig massakren sommeren 1989. Komiteen syntes dette var godt nytt og uttrykte sitt positive syn på saken. Ahmad Shaheed anbefalte komiteen å be alle personer som ønsker å anklage Det iranske regimet om å konsentrere seg om de viktigste hendelsene, og at de må konsentrere seg om både planlegging og formulering for å få en rask iverksetting av avsløring og søken etter sannhet.
Til slutt sa han at han sikkert ville besøke gravlunden Khaveran om han fikk lov fra Den iransk-islamske republikkens myndigheter, og at han vil forsøke å kontakte familiemedlemmene til ofrene for å snakke med dem. Han ga fra seg både e-postadresse og telefonnummer til sitt kontor, og ba Khaveran-komiteen om å sende all informasjon, både ny og gammel, direkte til ham. Til slutt ga han hver av representantene to timer ekstra intervjutid via Skype.
Avslutningsvis fortalte han fordi han satte stor pris på slike møter og at det sammen med dokumentanskaffelse var svært nyttig for å finne sannheten bak slike umenneskelige handlinger, og hindre dem i å gjenta seg.

*ترجمه به نروژی ازSato Språktjenester