Iran Human Rights, 4. april: Iran Human Rights vil presentere den årlige rapporten om dødsstratt i Iran, 2012 i samarbeid med det franske NGO’et “Enseble Contre la Peine de Morte” (ECPM) i dag.
PDF-versjonen av hele rapporten kan lastes ned her:
En kort versjon av rapporten er presentert i det følgende:
Innledning:
Den femte årlige rapporten fra Iran Human Rights (IHR) om dødsstraff i Iran er en vurdering av hvordan dødsstraff ble anvendt i 2012. Som følge av harde nedslag på det sivile samfunn, ikke-eksisterende pressefrihet og mangel på transparens i det iranske rettssystemet, dekker denne rapporten på ingen måte alle dødsstraff-saker i Iran. Rapporten er et resultat av anstrengelser fra mennekserettighetsforkjempere, medlemmer og tilknyttede til IHR som, i enkelte tilfeller har tatt stor risiko for å bistå i å fremskaffe et mer presist bilde på dødsstraffene enn de offisielle kanalene gjør.
Antallet henrettelser i 2012 i Iran er blant de høyeste på mer enn 15 år. Ved siden av de bekreftetde tallene, er det antatt at det finnes et stort antall uannonserte henrettelser.
Årsrapporten i et sammendrag:
1. Minst 580 mennesker ble henrettet i Iran i 2012
2. 294 tilfeller (51%) ble meldt av offisielle iranske kilder.
3. 286 saker er inkludert i det årlige antallet som ble rapportert fra uoffisielle kilder.
4. Bare 85 av de estimerte 325 hemmelige henrettelsene utørt i Vakilabad fengsel i 2012 er inkludert i den foreliggende rapporten.
5. Minst 76% av henrettelsene inkludert i rapporten var knyttet til narkotikarelaterte anklager.
6. 60 henrettelser ble utført i offentlighet foran publikum i 2012. 46% av alle offentlige henrettelser ble utført i Fars-provinsen (Sør-Iran)
7. En tredjedel (20) av de som ble offentlig henrettet var dømt på narkotikarelaterte anklager.
8. Minst 27 Afghanske borgere og en Pakistansk borger ble henrettet i 2012.
9. Minst 9 kvinner ble henrettet i 2012.
10. IHR har mottatt rapporter om hemmelige eller uannonserte henrettelser i mer enn 15 forskjellige iranske fengsler.
Årsrapporten om Dødsstraff i Iran 2012 blir publisert på et tidspunkt hvor det iranske samfunnet går mot en usikker fremtid. Sosioøkonomiske forhold forverres daglig, og i juni 2013 vil det avholdes en ny runde med presidentvalg i Iran. Med protestene etter valget i 2009, sammen med den arabiske vår i 2010 og -11 i bakhodet, er Iranske myndigheter svært klar over at utfallet av nye protester i juni 2013 kan bli verre enn protestene i 2009. Derfor legger de nå maksimalt inn i å forebygge nye protester. Å spre frykt i det iranske samfunnet er det iranske regimets viktigste undertrykkende strategi, og dødsstraff er det viktigste virkemidlet i gjennomføringen av dette.
Siden demonstrasjonene i 2009 har antallet henrettelser, i særdeleshet offentlige henrettelser, økt dramatisk. Antallet offentlige henrettelser i 2012 var mer enn seks ganger høyere enn antallet i 2009. Trenden fortsetter inn i 2013. Bare i januar og februar i år ble 20 personer hengt offentlig. Andre demonstrasjoner av grusomhet ble utført i 2013, inkludert den Talibanliknende offentlige hengningen av en ung mann på en fotballstadion i Sabzevar, den offentlige henrettelsen av to unge menn som var dømt for ran, samt den offentlige amputasjonen av en manns finger i Shiraz.
Hemmelige henrettelser i Vakilabad fengsel i Mashhad (nordøstre Iran) er gjenopptatt. Siden oktober 2012 har IHR mottatt rapporter om ukentlige henrettelser i Vakilabad, hvor det er sannsynlig at flere hundre fanger er blitt henrettet s langt. IHR har kun inkludert en liten del av disse i denne rapporten. Kun de som er bekreftet av minst to uavhengige kilder er presentert. IHR og ECMP karakteriserermassehenrettelser i Vakilabad fengsel som massakrer, og har anmodet FN om å sende en faktadelegasjon til Iran for å undersøke disse henrettelsene. Det foreligger også rapporter om uannonserte henrettelser i flere andre iranske fengsler, som for eksempel Rajai Shahr fengsel i Karaj. Fanger på dødscelle lever under en konstant frykt for henrettelse.
Narkotikarelaterte anklager teller fremdeles majoriteten av henrettelsene i Iran, og de fleste fanger som henrettes etter narkotikaanklager forblir uidentifisert. Disse fangene mottar ikke internasjonal mediadekning, det eksisterer ikke kampanjer for å redde deres liv og henrettelsene leder vanligvis ikke til internasjonal oppmerksomhet. Imidlertid ble ofre for det iranske regimets “krig mot narkotika” , forøvrig støttet av UNODOC, gitt et ansikt i 2012.
Saeed Sedighi, en ung mann som ble torturert til å tilstå handel med narkotika, ble dødsdømt etter en urettferdig rettssak og henrettet i oktober 2012. Henrettelsen av ham ble utsatt en uke, grunnet en internasjonal kampanje initiert av flere menneskerettighetsorganisasjoner inkludert IHR og ECPM, uttalelser fra FNs spesialrapportør og reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Mange av fangene på dødscelle i Iran behandles på samme måte. De undergår tortur, tilståelser under press, urettferdige rettssaker og sakene deres mottar ikke rett oppmerksomhet.
IHR og ECPM har, sammen med andre menneskerettighetsgrupper, anmodet UNDOC om å stanse alle overføringer av pengestøtte til Iran så lenge fanger som dømmes etter narkotikarelaterte anklager kan dømmes til døden.
IHR og ECPM er også bekymret for fanger med dødsdommer fra etniske regioner i Iran, spesielt de arabiske, baluchiske og kurdiske fangene som lever i overhengende fare for henrettelser. I 2012 ble fire fenglsede ahwazi-arabiske aktivister henrettet, og dødsdom ble gitt til ytterligere fem (Mohammed Ali Amourinejad, Hashem Shabani, Hadi Rashedi, Moktar Alboshoka og Jaber Alboshoka). Anklagene om “moharebeh” (opprør mot Gud), ble opprettholdt av Høyesterett for disse aktivistene. Seks kurdiske salafister ble henrettet i desember 2012 i Tehran, og flere venter på dødscelle.
Zanyar og Loqman Moradi, to kurdiske dødscelle-fanger, er fortsatt i overhengende fare for henrettelse. Det er mindre tilgjengelig informasjon om baluchiske fanger på dødscelle, men i følge IHRs rapporter har mange baluchiske fanger blitt henrettet i andre iranske fengsler utenfor Baluchistanprovinsen.
Etter som presidentvalget i juni nærmer seg, frykter vi en økning i antallet henrettelser, i særdeleshet i de etniske delene av Iran. Mahmood Amiry-Moghaddam, IHRs internasjonale talsmann, sier: “Vi anmoder på det sterkeste det internasjonale samfunn om å vie mer oppmerksomhet til Iran i månedene som kommer da vi forventer en økning i antallet henrettelser. Det finnes også flere samvittighetsfanger som er i umiddelbar fare for henrettelse. Vi anmoder FN om å pålegge et forbud mot offentlige henrettelser, som ved siden av å være en dehumaniserende straff, også brutaliserer befolkningen generelt og barn spesielt.”*
*برگرفته از سایت Iran Human Rights Norway
پریسکه 